|
|
 |
Arbeiderbevegelsen så tidlig
viktigheten av å organisere seg internasjonalt. Da den første
Internasjonale ble dannet i 1864, var kapitalen hovedsakelig nasjonal. Utover
1900-tallet ble kapitalen stadig mer global, samtidig som arbeiderbevegelsens
internasjonale organisering forfalt til de grader at fagbevegelsen har stått
ganske maktesløs overfor de multinasjonale selskapene. IT gir fagbevegelsen nye
muligheter til å utvikle effektivt samarbeid over landegrensene.
Jeg vil trekke fram to trender som begge er knyttet til informasjonsteknologiens raske utvikling:
- internasjonalisering
-
nye former for samarbeid
Store konsern legger produksjonen der det lønner seg, og kan enkelt flytte den hvis f.eks. fagbevegelsen skulle bli for sterk. Et selskap som Nike produserer selv ikke sine sko, men inngår kontrakter med skofabrikker over hele verden som raskt kan kanselleres hvis konsernet ikke ser seg tjent med kontrakten lenger. Nike selv er gode på løping, design og markedsføring, og på å koordinere produksjon og distribusjon.
I oljeindustrien er det en rekke eksempler, ikke bare på at selskapene opererer internasjonalt, men at de organiserer arbeidsoperasjonene globalt. Et britisk selskap har spesialisert seg på formatering av russiske borehullslogger som ikke kan brukes i vestlig programvare. Etter noe innledende arbeid i England sendes loggene elektronisk til India hvor det tidkrevende detaljarbeidet foretas av billig arbeidskraft. De ferdige loggene sendes tilbake til det britiske selskapet for kvalitetskontroll før de til slutt havner hos den russiske oppdragsgiveren.
Konsernet Boeing har klart å innføre 24-timers kontinuerlig arbeid basert på normalarbeidstid på en del utviklingsarbeid. Arbeid under utvikling sendes elektronisk mellom bedrifter i ulike tidssoner. Når skiftet på ett sted går av om ettermiddagen, starter det neste et annet sted på morgenen.
Ny teknologi gjør bedriftene i stand til å samarbeide på nye måter. Outsourcing er en trend innen flere bransjer, hvor de delene av virksomheten som ikke defineres som en del av kjernevirksomheten, skilles ut og gjerne overtas av bedrifter som er spesialisert på disse perifere fagområdene.
Ofte utføres arbeidet fortsatt fysisk på samme sted, slik at ansatte fra kunde og leverandører går om hverandre. Fra egen bransje er BP Amoco antakelig det selskapet som er gått lengst med å sette ut støttefunksjoner som regnskap, drift av IT, resepsjon etc. Kjent er også outsourcingen i Saga Petroleum i 1998 som førte til protester og aksjoner fra de ansatte.
I økende grad ser vi at outsourcing gjøres globalt. Fra nyttår i år overførte det norske rederiet Jebsen det meste av sin regnskapsføring fra Norge til Filippinene. Ifølge rederiet sparer de halvparten av kostnadene på overføringen, og planlegger å overføre mer virksomhet. Konsulentselskapet McKinsey anslår det globale markedet for slike tjenester til å være 1600 milliarder kroner innen år 2010.
Som nevnt ble fagbevegelsen desentralisert og nasjonalt orientert samtidig som kapitalen ble internasjonal. Riktignok er det internasjonalt samarbeid, men gjerne i form av samarbeid mellom nasjonale organisasjoner på topplan, som i liten grad merkes av det menige fagforeningsmedlem.
Marx/Engels skrev allerede i 1848 i Det
kommunistiske Manifest: ”Av og til seirer arbeiderne, men bare forbigående.
Det egentlige resultat av deres kamper er ikke hva de umiddelbart oppnår, men
den stadig videre omseggripende sammenslutning av arbeiderne. Denne
sammenslutning hjelpes av de forbedrede kommunikasjonsmidler som skapes av
storindustrien og setter arbeiderne i de forskjellige land i forbindelse med
hverandre.”
Dette gjelder mer enn noen gang. Mens fysiske avstander og økonomi tidligere har gjort omfattende samarbeid i praksis umulig mellom fagforeninger i forskjellige land, stiller den nye teknologien ”forbedrede kommunikasjonsmidler” til vår rådighet.
Utviklingen av IT har ført til utfordringer for fagbevegelsen, men gir samtidig muligheter for å bygge nye arbeiderkollektiv for å styrke de gamle. Mye av arbeiderkollektivets makt har vært basert på felles tilknytning til en arbeidsplass. De utfordringer fagbevegelsen nå står overfor, må møtes ved å utvide et slikt kollektiv både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Men det er ikke nok å framskaffe kommunikasjonsmedier: Utfordringen ligger også i å tilrettelegge for at sosiale prosesser kan skje over store avstander på tvers av organisasjonsmessige, språklige og kulturelle barrierer.
Framtida krever at det bygges opp arbeiderkollektiv som vil være et kollektiv i praksis, selv om det ikke er det i ordets opprinnelige, fysiske betydning – et virtuelt arbeiderkollektiv. Mens arbeiderkollektivene som oppstår på en arbeidsplass, oppstår med nødvendighet, gir datakommunikasjon bare en mulighet for opprettelse av et virtuelt kollektiv. Derfor er måten vi innfører og bruker kommunikasjonen på, viktig. M.a.o. må fagbevegelsen utarbeide en politikk på hvordan IT skal benyttes, og hva den skal brukes til.
Virtuelle arbeiderkollektiv kan bygges etter forskjellige mønstre. Med bakgrunn i globaliseringsutfordringen vil jeg særlig trekke fram to: Konsernfaglige og internasjonale nettverk.
I multinasjonale selskap uten bindinger til nasjonene eller lojalitet til de ansatte i det enkelte land, må lokale fagforeninger tilhørende samme konsern knyttes sammen i egne nettverk. Det konsernfaglige samarbeidet som først og fremst er utviklet i Europa, er en begynnelse, men må suppleres med noe mer.
Sjeldne møter mellom tillitsvalgte fra ulike land og en sammensveiset konsernledelse kan lett bli ”rått parti”. For å forhindre dette må de tillitsvalgte ha løpende kontakt. Gjennom et konsernfaglig nettverk kan det utveksles løpende informasjon om konsernets og foreningenes aktiviteter. Man kan ha diskusjonsfora hvor både tillitsvalgte og medlemmer kan delta.
Internasjonale nettverk for øvrig kan ha mange funksjoner. Når norske selskap etablerer seg i andre land, er det viktig for de norske foreningene å ha kjennskap til lokale forhold i landet, blant annet for å etablere samarbeid med fagforeninger der slike finnes. Tilsvarende er det nyttig for å etablere kontakt i forbindelse med internasjonal arbeidsdeling og outsourcing.
Både ICEM og ITF (transportarbeiderføderasjonen) har gjort aktiv bruk av internasjonale nettverk i forbindelse med aksjoner mot selskap som Bridgestone/Firestone, gruveselskapet Rio Tinto og United Parcel Services (UPS). Oftest er dette såkalte ”cyber pickets” hvor fagforeningsmedlemmer oppfordres til å bombe selskapene med epost.
Etter en Teamsters-aksjon mot UPS i USA hvor Internett bl.a. ble brukt til å distribuere løpesedler til lokalavdelinger over hele landet og oppdatere tillitsvalgte på selskapets handlinger, videreutviklet ITF erfaringene internasjonalt. Nasjonale UPS ”internett tillitsvalgte” ble utpekt som sendte månedlige rapporter til hverandre, og hvor hver var ansvarlig for å oversette til sitt språk og distribuere nasjonalt.
Vi har nå midlene til både å kommunisere effektivt og gjøre informasjon tilgjengelig til overkommelig pris. I dag eksisterer det et løst nettverk bestående av mange nettsteder laget av engasjerte aktivister, lokale fagforeninger og internasjonale organisasjoner som gir mengder av nyttig informasjon for fagorganiserte. Dette nettverket er basert på åpen horisontal kommunikasjon. Enhver faglig aktivist med en pc og telefonlinje kan diskutere med andre aktivister over hele verden, og har tilgang til mengder av informasjonskilder fra alle verdensdeler. Dette må vi utnytte.
Noen nyttige pekere som kan vise vei på verdensveven:
Espen Løken/våren 2000
Tidligere hovedtillitsvalgt i Saga Petroleum,
Nå ansatt som prosjektkoordinator i Nopef